Høyring: organisering av oppvekst- og kulturetaten

Høyring: organisering av oppvekst- og kulturetaten

Alle som ønsker det har høve til å kome med innspel til sak om organisering av oppvekst- og kulturetaten. Fristen for å kome med innspel er 10. august.

Jente som rekker opp handa i klasserommet, sett bakfrå. - Klikk for stort bilete Adobe Stock

19. juni gjorde Ulstein kommunestyre følgande samrøystes vedtak: "Ulstein kommunestyre legg saksgrunnlaget som administrasjonen har jobba fram ut på høyring, men ventar med å ta endeleg stilling til skulestruktur til etter at høyringsperioden er gjennomført.

Saka vert lagt ut til offentleg ettersyn og frist for å kome med innspel er 10.8.2025."

Her kan du sende inn høyringssvar. Hugs å merke svaret ditt med saksnummer 25/316:

Merk at høyringssvar er offentlege dokument og vil vere synlege i postlistene våre og i saka. 

Her finn du viktige punkt til høyringa, og alle saksdokumenta samla i det første punktet:

Alle sakspapira

Alle sakspapira og kunnskapsgrunnlaget finn du her: 

Alternativ 0: behalde dagens skulestruktur

Dersom vi vel å halde fram med dagens struktur utan å endre skulekartet, men gjennomfører pålagte innsparingar, vil vi måtte redusere bemanning og støttefunksjonar ved alle skular. Dette svekkjer høvet til å drive systematisk utviklingsarbeid og tilpassa opplæring. 

I små einingar vert læringsmiljøet meir sårbart, rektor får mindre tid til leiing; må ha undervisning inn som del av stillinga si, og støttefunksjonar som miljøarbeid og IKT-støtte vert kutta. Dette aukar risikoen for at elevane ikkje får det tilbodet dei har krav på, og kan på sikt føre til høgare kostnadar til individuelt tilrettelagd opplæring, tidlegare kjent som spesialundervisning. 

Alternativet gir kortsiktig innsparing, men er pedagogisk og organisatorisk sårbart. 

Økonomi: Innsparing 17,8 millionar kroner. 

I innsparinga ligg det til grunn eit kutt i bemanning på alle skular ned til lærarnorm. Det er ikkje lagt inn noko ekstra ressursar til å styrke opplæringa systematisk, eller til å følge opp enkeltelevar fagleg eller psykososialt utanom det som er lovpålagd. Det er teke ned ressursar til leiing og tal på fagarbeidarar og assistentar. 

Alternativ 1: legge ned Ulstein skule og flytte elevane til Ulsteinvik barneskule

Dette alternativet inneber at elevane frå Ulstein skule vert flytta til Ulsteinvik barneskule. Ved å samle desse elevane, vil vi opprette tre nye klassar med ein klassestorleik på mellom 19 og 25 elevar. Dette er innanfor pedagogisk forsvarlege rammer, og det vil også vere plass til fleire elevar om det vert aktuelt. Skulen vil få eit styrka profesjonsfellesskap, betre høve til å fordele fagressursar og meir robuste klassemiljø. Skuleskyssen er planlagt og vurdert som trygg og forsvarleg, og det vert lagt til rette for gode overgangar med tett oppfølging. Kapasitetsvurderingar viser at skulen har rom til å ta imot elevane med god margin. 

Økonomi: Innsparing 11,8 millionar kroner. 

I innsparinga ligg det at vi ikkje treng å føre over alle ressursane frå Ulstein skule til Ulsteinvik barneskule. Vi sparer på lærarstillingar, fagarbeidar/assistent og leiing. Skyssutgifter og tap av grunnskuletilskot er med i utrekninga

Alternativ 2: Legge ned Haddal skule og flytte elevane til Ulsteinvik barneskule

Dette alternativet fører til at tre nye klassar må opprettast ved Ulsteinvik barneskule, med klassestorleik frå 19 til 24 elevar. Dette vil vere innanfor pedagogisk forsvarlege rammer, og det vert skapt eit meir variert og inkluderande læringsmiljø. Skulen får styrkt fagmiljø og betre høve til å tilby støtte innanfor fellesskapet. Det er vurdert at skulen har kapasitet til å ta imot elevane. Skuleskyssen vert gjennomført i tråd med gjeldande tryggleiksnormer, og overgangen vil bli godt planlagd i samarbeid med føresette. 

Økonomi: Innsparing på 10,7 millionar kroner. 

I innsparinga ligg det at vi ikkje treng å føre over alle ressursane frå Haddal skule til Ulsteinvik barneskule. Vi sparer på lærarstillingar, fagarbeidar/assistent og leiing. Skyssutgifter og tap av grunnskuletilskot er med i utrekninga. 

Alternativ 3: Legge ned både Ulstein og Haddal skular og flytte elevane til Ulsteinvik barneskule

Dette alternativet inneber at vi flyttar elevar frå begge skulane . Vi må då opprette fire nye klasser med klassestorleik på mellom 21 og 25 elevar. Ulsteinvik barneskule vil med dette nytte 25 av 29 klasserom, og har framleis noko kapasitet for vekst. Pedagogisk vil dette styrke både profesjonsfellesskap og fagmiljø, gi betre rom for spesialpedagogiske tiltak innanfor ordinær undervisning og eit sosialt mangfald som gir godt grunnlag for inkludering og trivsel. Elevane vil få tilgang til eit breitt fagleg og sosialt tilbod. Skuleskyss er forsvarleg vurdert, og kommunen legg til rette for ein trygg overgang for alle elevar. Dette alternativet gir den mest framtidsretta løysinga både økonomisk og fagleg.

Økonomi: Innsparing på 19, 5 millionar kroner. 

I innsparinga ligg det at vi ikkje treng å føre over alle ressursane frå Haddal skule og Ulstein skule til Ulsteinvik barneskule. Vi sparer på lærarstillingar, fagarbeidar/assistent og leiing. Skyssutgifter og tap av grunnskuletilskot er med i utrekninga.

 

Alternativ 4: Legge ned Haddal skule og flytte elevane til Hasund skule

Dette alternativet fører til at fire nye klasser må opprettast ved Hasund skule, med klassestorleik frå 14 til 25 elevar. Dette vil vere innanfor pedagogisk forsvarlege rammer, og det vert skapt eit meir variert og inkluderande læringsmiljø. Skulen får styrkt fagmiljø og betre høve til å tilby støtte innanfor fellesskapet. Det er vurdert at skulen har kapasitet til å ta imot elevane, men at det vil bety at brakkebygget vert nytta som klasserom. Etter uttale frå eigedomsavdelinga er ikkje dette bygget eigna til framtidig skuledrift. Skuleskyssen vert gjennomført i tråd med gjeldande tryggleiksnormer, og overgangen vil bli godt planlagd i samarbeid med føresette. 

Økonomi: Innsparing 9,7 millionar kroner. 

I innsparinga ligg det at vi ikkje treng å føre over alle ressursane frå Haddal skule til Hasund skule. Vi sparer på lærarstillingar, fagarbeidar/assistent og leiing. Skyssutgifter og tap av grunnskuletilskot er med i utrekninga. 

Gjenbruk av skulane dersom dei vert lagt ned
Etablere ny sentrumsbarnehage i Ulstein skule

Ved planlegging og dimensjonering av barnehage ved Ulstein skule er det avgjerande å sikre at kapasitet og bemanning er tilstrekkeleg for å møte behova til barna på ein trygg og pedagogisk forsvarleg måte. Kapasitet viser til talet på barn barnehagen kan ta imot. Bemanning handlar om kor mange tilsette som er tilgjengelege for å ivareta barna sine behov for omsorg, og gi dei eit pedagogisk tilbod i tråd med barnehagen sitt formål.

Barnehagar skil seg frå skular ved at dei krev spesifikke løysingar og tilpassingar for å sikre eit trygt miljø for små barn. Dette handlar om korleis barnehagen kan organiserast med tanke på talet på plassar, leike- og opphaldsareal, og bemanning i tråd med gjeldande lovverk og forskrifter. Som fasilitetar for kvile og søvn, fleire toalett med god tilgang til handvask, og nærleik til desse. Korleis spesialpedagogiske ressursar kan integrerast for å styrke laget rundt barnet og sikre tett oppfølging av barn med særskilde behov – i tråd med intensjonane i NOU om tidleg innsats og tverrfagleg samarbeid står sentralt. 

Gjennom ei vurdering av kapasitet og bemanning kan ein sikre eit trygt, stimulerande og inkluderande miljø som fremjar trivsel og læring.

Bygget

Ved etablering av ein barnehage i Ulstein skule, er der fleire krav etter gjeldande lovverk som må oppfyllast. Dette omfattar både godkjenning av sjølve barnehagedrifta og tilpassing av bygget etter tekniske og reguleringsmessige krav. 

Bygget har fleire strukturelle kvalitetar som gjer det godt eigna for barnehageformål, gitt naudsynt tilpassing. Eit av dei mest positive trekka er den gode tilgangen på naturleg lys gjennom store vindauge, noko som bidreg til eit lyst og triveleg inneklima. Naturleg lys er viktig for både trivsel, helse og læring, og det gir eit godt utgangspunkt for å skape stimulerande og varierte leike- og opphaldsareal.

I tillegg har bygget god takhøgd. Dette er særleg verdifullt i barnehagesamanheng, der barna er fysisk aktive og har behov for opne og fleksible areal. Høg takhøgd gir betre moglegheiter for ventilasjon og lysinnslepp, og opnar for kreative løysingar i innreiing og bruk av romma. 

Bygget gir fleksibilitet i planlegginga til å skape eit miljø som støttar leik, utforsking og sosialt samspel – i tråd med barnehagepedagogikken. 

Uteareal

Utearealet ved Ulstein skule vil gi barn i barnehage rike moglegheiter for leik, utforsking og fysisk aktivitet i eit variert og stimulerande miljø. Med store areal og nær tilgang til skog, fjell og fjøre, med ulike terreng og kvalitetar, kan barna oppleve naturen på nært hald og utvikle tilknyting og kjærleik til heimplassen sin. 

Områda legg til rette for frileik, sosialt samspel og fysisk utfalding, noko som styrkar både motoriske ferdigheiter og trivsel, og bidreg til å byggje både meistring og god helse. 

Kostnad og framdrift 

Det er vanskeleg å gi ei presis kostnadsramme for å legge til rette barnehage på noverande tidspunkt. Dette må greiast ut om kommunestyret sluttar seg til tilrådinga. Sidan bygget og dei tekniske installasjonane står fram som godt vedlikehaldne, vert det vurdert som mogleg å gjennomføre prosjektet der bygget kan ha ei framtid som barnehagebygg. Dette må kartleggast gjennom eit forprosjekt. Det må også takast høgde for at ei bruksendring kan utløyse krav etter teknisk forskrift (TEK17). Den førre større ombygginga av bygget vart gjennomført i 2008.

Kontorarbeidsplassar i Haddal skule

For Haddal skule vil vi nytte bygget til kontorarbeidsplassar for eigne tilsette, interkommunale einingar eller for utleige til andre. 

I utgangspunktet er det tenkt at interkommunalt PPT kan flytte ut av Blåhuset og inn på Haddal skule.

 

Vi legg i størst mogleg grad opp til at bygga kan nyttast av ålmenta som i dag

 

Trafikksikring

I samband med vurdering av framtidig skulestruktur, er det relevant å sjå på høvet til å betre trafikksikring for elevar gjennom tiltak knytt til skuleskyss. Eit sentralt tema i denne samanhengen er moglegheitene for å nytte Gjerdegata som av- og påstigningsstad for skulebussar. 

Fram til bygginga av Ulstein Arena (om lag 2015) vart elevar henta og levert av skulebussar på eit stort langsgåande busstopp på sørsida av Gjerdegata, ved den dåverande parkeringsplassen nord for Samfunnshuset. Bussane køyrde då inn frå vest, via Kyrkjebakken og Vikemyra, og vidare anten mot Sjøgata eller Holsekervegen. 

I planarbeidet for Ulstein Arena vart det halde møte med lokal representant for busselskapet, der det vart foreslått ei endring i køyreretninga – frå aust mot vest – med stopp på nordsida av Gjerdegata. Fordelen med dette var at bussane kunne stoppe på same side som skulen, noko som reduserte behovet for kryssing av vegen og dermed auka tryggleiken for elevane. Samstundes ville bussane kunne få betre svingradius i kryssa ved både Trillenløda og kyrkja. 

Under byggeperioden vart all skuleskyss flytta til skysstasjonen i Sjøgata. Då Ulstein Arena stod ferdig, ønskte kommunen å reetablere ordninga i Gjerdegata, og la til rette for dette. Fylkeskommunen og busselskapet avviste likevel dette, trass i fleire rundar med korrespondanse mellom partane i perioden 2018–2022. 

Hausten 2022 kom fylkeskommunen med eit kompromiss: Elevane kunne stige av i Gjerdegata om morgonen, men etter skuletid måtte all påstiging skje frå skysstasjonen. Kommunen måtte då dekke delar av kostnadene for å få dette til. Etter ei vurdering frå administrasjonen vart det konkludert med at det på dåverande tidspunkt ikkje var grunnlag for å arbeide vidare med saka. 

Likevel er det opna for at løysinga kan takast opp på nytt. Med tilstrekkeleg politisk og administrativ vilje, meiner vi at det er mogleg å få til ei ordning der alle, eller i det minste dei fleste, skulebussane igjen kan hente elevar i Gjerdegata etter skuletid. Dette vil vere eit viktig tiltak for å betre trafikksikringa for elevar i sentrum, og bør vurderast som del av eit samla tiltak for trygg skuleveg i samband med framtidig strukturering av skulenettet. 

Det er gjort ei enkel vurdering av kva kostnader det vil innebere å oppgradere krysset ved Trillenløda. Tiltaket er ikkje detaljprosjektert, og det føreligg ikkje endeleg plan eller omfang. Men ei grov budsjettering av tiltak som omfattar reguleringsplan, grunnerverv, etablering av fortau, kryssmodifisering, grunnarbeid og asfaltering ligg i storleiksorden 1,5 millionar kroner. Tiltaket må vidare utgreiast

 

Les meir om saka på prosjektsida vår! Her finn du mellom anna svar på tidlegare innsende spørsmål:

Prosjektside